Teresa og meg på glattisen…

Jeg har vært hjemme fra jobb i to dager med Vegard. Han har hatt skikkelig høy feber og vært veldig slapp. Nå i ettermiddag har han kviknet til og jeg fant ut at jeg måtte ha meg en luftings med vovsene.
Teresa måtte også ut å lufte seg og sine etter en formiddag utenom det vanlige 😉

Vi avtalte først og gå i Hordnesskogen, men Teresa ringte rett før jeg kjørte hjemmenifra og ville heller gå på Kismul for hun hadde et ærend den veien (litt viktig at dere får med dere at det var hun som bestemte stedet).
Jeg kom først til plassen og da jeg svingte inn en liten veisnutt for å parkere, glapp hele bilen taket og begynte å seile. Bang, rett i autovernet. Gudbedre! Klink is fikk liksom en ny mening der oppe i dag!
Etter mye frem og tilbake med firhjulstrekk og greier klarte jeg å dra meg sidelengs et stykke og dermed fikk jeg rygget meg ut på fast grunn. Puh! Fikk en liten stripe i bilen, men pytt, der er så mange fra før.

Jeg ringte sporenstreks til Teresa får å advare henne mot å kjøre inn. Men først hadde ikke jeg dekning, og da jeg endelig kom gjennom, var der ikke dekning der hun befant seg.
Jeg sto ganske så kjipt til midt i veien og bestemte meg for å kjøre lenger inn den andre veien for å snu. På vei ned igjen ringte jeg igjen til Teresa, men da hadde hun allerede ankommet og sto å spant lengre inne på den isete veien.
Etter mye spinning og dramatikk (hun vurderte et øyeblikk å kaste seg ut av bilen da den seilte et stykke nedover) klarte hun å snu og jeg så på henne at hun tenkte «nå er det over«.
Men neida, da hun kom til samme sted som jeg gikk i autovernet, begynte bilen hennes også å seile på sammen måten. Den traff riktig nok ikke autovernet men det var  ikke mange cm om å gjøre!
Nå kunne hun verken gi gass eller noe, da hadde bilen hennes også gått rett i autovernet.

Men nå skulle jo ikke denne historien handle om jenter som ikke greier seg selv!
Nå hadde vi riktignok ikke slepetau med oss. Men Teresa hadde jo sporline! Og med en sporline og min firhjulstrekker, dro vi bilen til Teresa med tre gaulende hunder i, opp på fast grunn!

Og når alt sto på som verst, (Teresa gikk på trynet på glattisen) klarte jeg altså å ta et bilde 😉

Takk for turen Teresa!

Advertisements

6 thoughts on “Teresa og meg på glattisen…

  1. Hah, litt av en tur ja! Bra du fikk noe riktig så dramatisk å blogge om, nærmest en actionthriller dette her:) Og for et festlig og blinkskudd du fikk tatt!;D

    Lik

  2. L sier:

    Ja, Karoline, du var først og kjappest. En pris? Den må jeg tenke litt på 😉
    Teresa; du har jo allerede lagt deg en gang i dag :)))

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s