Haggisen og Gatsbyen

Jentene har fått gå tur med guttene i dag. Haggis og Gatsby.

 

Reklamer

I stallen med Julie

Min niese Julie og jeg har hjulpet til med å passe noen hester de siste ukene.
Vi har kost oss på tur med Sol og lille Junker i høstmørket.
 

Sol, en riktig Diva.

Søte små kaninunger

Smelt!

Lille Junker ❤

Høst

Nå er høsten her og når været er bra, er det jo absolutt den vakreste årstiden spør du meg.

 
Men så kommer jo alt regnet og drittværet… Og da er det best å være inne.
 

Woobie har fjernet en ondartet jursvulst denne uken.
Men hun er ved godt mot og på bedringens vei, heldigvis.
 

Men noen som ikke bryr seg nevneverdig om været, er Anni-Frid, Björn og Benny. De ser ut til å nyte hagen om det regner eller om solen skinner.

Anni-Frid i midten med guttene på hver sin side.

 

Å treffe sin pappa igjen….

…etter 13 år, var en veldig spesiell opplevelse.
Jeg og mine to søstre og deres familier bestemte oss endelig for å ta den lange turen til Tyrkia og Svartehavskysten for å treffe min far og hans familie igjen. Sist jeg besøkte han var Vegard 10 mnd gammel. Det ble en veldig spesiell og følelsesladet tur.
Og som en ekstra bonus kom min halvbror Ayhan som bor i Istanbul overraskende på besøk og var med oss de siste dagene. Han var blitt en kjekk ung mann som alle ble utrolig begeistret for ❤

Her er noen bilder fra reisen vår.

Vi kom til Trabzon i den muslimske høytiden Eid eller Id,
der alle familier slakter et dyr og gir noe av kjøttet til de fattige.

Estetikk er ikke like viktig for alle.

Mer kjøtt.

Da vi kom til min far, måtte vi bokstavelig talt hoppe over en elv av blod!

Ungene koste seg på strendene.
 

 

Julie

Lisa og Vegard

Thomas, Lisa, Emma og Julie

Lisa er en kul liten frøken

Emma og Julie
 
Julie
 
Meg



Annemor, min eldste søster

Vegard kjøpte brød og matet alle hundene han kunne finne på sin vei….



Pappa
Eva og Elmas

Eva og Elmas



Emma tar situps

Lisa og Vegard prøver seg på synkron-trening…

Pappa og Eva

Eva og Elmas igjen som tar en pust i bakken 😉




Hele gjengen på tur!
 
Pappa

Mye gode frukter og grønnsaker i butikkene.

Vegard handlet brød til gatehundene.

Ikke alle satt pris på at osten sto og stinket på gaten.

Julie og Annemor ser på gull.

Lisa ble litt sjarmert av en fløytespiller.

Ja… Husker jo rett og slett ikke hvem alle var eller hva de het.

Der er visstnok mye gøyt i sjøen.

At vår bror Ayhan kom, var nok det beste på hele turen.

Kortspill på terrassen.

Ungene fikk ikke nok av onkel Ayhan.

På shopping i Rize.

 

Elmas og Knut

Annemor, Lisa, Kardelen og Ayhan

Elmas ❤

Søstrene Sisters 🙂

I middagsbesøk til…ja.



Klar for retur

 
 
 

 

Syke hunder…

Det begynte vel egentlig med Woobie for et år siden. Hun virket slapp og ikke så «på» som hun pleier.
Fikk da ta en full gjennomgang av henne, der de fant at milten hennes var hele 5 ganger så stor som normalt. Ellers fant de ingenting.
Woobie kviknet vel i grunnet til etter noen uker igjen og har vært fin i formen siden.
Helt til i sommer. Da hadde hun flere bæsjeuhell inne og virket igjen slapp og ofte halt etter tur.
Det ble ny heldekkende sjekk hos veterinæren og ingenting ble funnet. Milten og alt var normalt.
Dyrlegen konkluderte med at ut i fra symptomene kunne det være en form for Borreliainfeksjon.
Hun ble satt på en kraftig antibiotikakur og ble raskt bedre av denne.
I mellomtiden fant jeg noen svulster i juret på henne. Disse ble tatt prøver av og viste seg å være ondartet. Nå blir det operasjon på tirsdag…

 

Så var det Corinne.
Torsdag ettermiddag da jeg kom jeg fra jobben, sa Vegard at Corinne virket rar.
Hun ville bare stå med hodet flatt ut fra kroppen som om hun strakte seg etter noe. For meg så det ut som om hun hadde noe i nesen. Eller skulle nyse.
Fikk pratet med Anne-Mette, en erfaren ulvehunddame som umiddebart reagerte på det jeg sa og ba meg komme meg til veterinær fortere enn svint. Hun mistenkte lungebetennelse. Og hun hadde rett.

Corinne ble innlagt på Dyreklinikken på Stend med oksygenmaske, antiobiotika og drypp.
Hun ble dårligere utover kvelden. Hun hadde tungt for å puste og feberen var oppe i 40.
Jeg trodde alvorlig hun kom til å dø…

 
 

Jeg tilbragte natten sovende sammen med Corinne på gulvet inne på et oppstallingrom på Dyreklinikken. Klokken tre på natten ble vi vekket av veterinæren. Da skulle det gies ny antibiotika IV.
Pusten hadde stabilisert seg og feberen gått noe ned.
Vi fikk da reise hjem noen timer frem til neste medisinering.

Nå er hun gått over på tabletter og vi skal på ny kontroll på fredag hvis ikke noe skjer før.
Corinne skal holdes i ro første uken, deretter kun småturer der hun ikke anstrenger seg noe særlig. Så får vi se hvordan det går.

Ulvehunder og lungebetennelse er en farlig kombinasjon. De blir veldig raskt syke og det er ikke helt uvanlig at de kan dø uten rask og riktig behandling.

Er bare så takknemmelig for at det ser ut til å ha gått bra denne gangen.




Vi har heller ingen Corinne å miste ❤